ADHD er ikke en unnskyldning

Jeg mener at man ikke må måtte bruke ADHD som en unnskyldning men som en forklaring som gjør det enklere å forstå utfordringene.

Mange bruker begrepet "joda, men han/hun har jo adhd" i den normale hverdagen og iallefall i skolesammenheng. Jeg mener dette er helt feil. Jeg mener mennesker med ADHD har muligheter til å oppnå presis det samme som mennesker uten diagnosen, men de må kanskje bruke anderledes strategier eller utgangspunkt for å klare å komme samme vei.
Jeg har aldri fått særbehandling selv og det har ikke barna mine heller. Vi har alle vært nødt til å gå igjennom samme skolegang, og skulle jeg si noe på det så kan dere lese blogginnlegget mitt om kjedelige lærere, der jeg forklarer at de fleste lærere bruker lite variert undervisning.

Et av mine barn kom hjem med halvårsvurdering i dag (se bilde over) , første jeg tenkte er at det er jo veldig bra, min andre tanke var at det er rart å tenke på hvor lite man kan se på en slik beskrivelse at dette er et barn med mye indre uro. Det andre barnet kom hjem med en halvårsvurdering som roper "jeg trenger hjelp, jeg får ikke til skolen". Vi er forskjellige! og vi må arbeide med det som kan arbeides med, men aldri slutt å kreve god oppførsel! :)

MEN jeg mener og tror at både skole, foreldre og andre rundt barna med ADHD bør virkelig forvente å kreve at barna ikke skal ha noe særbehandling og ikke slippe å stå til rette for ugjerninger, få lov å bråke i timene, få lov å ikke gjøre alle oppgaver osv. De trenger bare litt mer veiledning, mer som en manual for å lære å leve litt enklere med dette kreative aktive hodet.


Lykke til og måtte alle barn få en flott sommerferie og nyte det å være leksefri og skolefri! :)