Ikke vær redde for å utrede barna deres!!

«LA BARN VÆRE BARN» er noe man ofte hører, iallefall dersom man har en hyper unge som løper rundt og hopper opp og ned, men også når et barn reagerer sterkt. Det en ikke alltid tenker på er at dette KAN være tegn på en slags form for indre uro. Etter hvert når barn blir eldre er det mye enklere og legge merke til symptomene.

Jeg kan nå tenke tilbake på mine egne barn samt også min egen barndom og se hva som er fellestrekk, og vurdere litt ut ifra det.

Barn er forskjellige og man skal la barn være barn, men jeg mener at når barn begynner på skolen og man merker med en gang at her kan det være «noe» så bør man ta tak i det.

«noe» kan være alt fra å glemme blyant, bøker, lekser på skolen, ikke få til dette med å sitte i ro i timen (alle kan ha noen dårlige dager men man merker jo HVEM som IKKE kan få til å sitte i ro), noen elever sliter med å sette i gang med oppgaver og noen sliter med å ta imot beskjeder, mens noen har kanskje ingen problemer på skolen (som legges merke til iallefall) mens at leksene hjemme er fullstendig kaos og mislykkes. Hvor mye skal egentlig til for at vi tenker det kan være lurt å utrede et barn?

MIN mening er at det er MYE bedre å utrede i tidlig alder og kunne forebygge utfordringer i fremtiden og kunne gi barnet et mye bedre utgangspunkt i å lære seg regler, normer, strategier osv for å kunne klare seg videre enn heller å IKKE gjøre noe og sitte å tenke når man har et 20 år gammelt barn, «kunne man gjort noe anderledes» ?. Det sies at flere som er i fengsel har ADHD og flere som er på psyk har ADHD, jeg har den formening om at mennesker med ADHD finnes overalt!! Det er bare det at noen har klart seg bedre enn andre og mange som klarer seg fint trenger ikke utredning og får derfor ikke diagnose. Har noen kanskje sjekket de ansatte i et firma tror jeg prosentandelen der og i fengsel ikke ville vært så forskjellige.

Mange kan tro at de skåner barnet fra å få en diagnose, mens sannheten kan være at de ødelegger fordi de ikke legger godt nok til rette for barnet. Jeg mener IKKE at barn med ADHD skal få veldig anderledes regler og rutiner, tvert imot! De skal ha flere regler og rutiner.

Gir man som lærer en beskjed til klassen som lyder slik:

«Sett dere ned på plassene deres rolig og finn frem norsk lesebok og skrivebok, dere skal også ha blyant og visk på pulten, alt annet skal ikke være på pulten»

så kan problemet med ADHD være at de kun får med seg en beskjed av disse, ikke fordi de ikke VIL høre men fordi at hjernen er travelt opptatt med å tenke på andre ting eller kanskje man tenker på blyanten og er redd den ikke er spisset osv. Da er det veldig vanskelig og følge beskjeden, noe som igjen fort kan føre til tull i timen, misfornøyd lærer, elever som ser på dette mennesket som en urokråke eller en som ikke gidder/vil gjøre som han/hun får beskjed om. Denne beskjeden går videre til hjemmet som ikke blir fornøyde med å høre at barnet er en rotekopp, følger ikke beskjeder eller noe lignende. Tenk om dette barnet har en diagnose som gjør at det er UMULIG for barnet og få med seg alle beskjedene, tenk om skolen og foreldre hakker ned på selvtilliten til et barn som gjør ALT barnet kan for å prøve å få dette til.

Da er det ikke rart at man får dårligere selvtillit, færre venner, føler det er mye mas og kjeft i hjemmet og blir skolelei. Dette gjelder selvfølgelig ikke bare barn med ADHD men jeg mener at det ofte kan bli slik. Lærere har en viss anelse om diagnoser, og skoler vet det er problem, men det er faktisk foreldrene som kan gjøre en best mulig jobb her.

Jeg er både lærer og mamma og endte opp med å gå til legen med mine barn og få henvist dem via han, og skolen sa alltid til meg at «nei men barnet sitter fint i timen og er rolig» eller «barnet har nok bare litt mye energi». Så tenker jeg, kanskje barnet sitter i ro i timen fordi han/hun har masse tanker, kanskje den indre uroen gjør at barnet kan sitte i ro, mens hjernen er veldig aktiv. Ikke i skolemateriale kanskje, men iallefall aktiv.

Jeg håper og tror at det beste en kan gjøre som foreldre er å utrede dersom en føler at det er noe, og dersom en ikke føler at det er noe men skolen mener det KAN være noe, kan det også være lurt å utrede. Jeg mener det er bedre og utrede et barn og heller få beskjed at «nei, her er det ikke noe» eller få beskjeden «ja, her er det noe» og få VEILEDNING og RÅD om hvordan en kan gjøre det videre. Det finnes alt ifra mattips, til regler og rutiner til medisiner som kan være til hjelp. Skolen kan forstå mer og prøve og legge mer til rette samt også en som foreldre kan forstå at ok, mitt barn trenger at jeg vet mer om ADHD for å kunne veilede og sette de rette grensene.

Jeg sier ALDRI til mine barn at de skal gjøre mer enn en ting om gangen fordi jeg vet at da er det vanskeligere for dem å få det med seg. Vi har på en måte lært oss å leve på best mulig måte. Samtidig å har jeg den formening at dersom barnet kan ha godt av medisiner så tror jeg dette kan være veldig bra i skolealder! Da trenger man den ekstra konsentrasjonen, samtidig som det blir enklere å møte både ungdomstid og utfordringer i skolesammenheng.

Men dette er jo opp til hver enkelt, dette er mine meninger.

Hva synes du?